Hva rimer på MILF?

Christian Refsum kommer med en ny diktsamling mandag 14 mai (slippfesten er samme dag på Last train i Oslo, klokken 19.00). Boken heter "Kåte dikt", gis ut av Oktober forlag, og i neste utgave av Lasso (slippes 6 juni), har vi fått lov til å trykke et av diktene. Vi sendte en mail til Refsum som i disse dager befinner seg i Berlin og stilte han noen spørsmål om boken.





 





Lasso: "Kåte dikt" handler om sex. Kan du si noe om hvordan og hvorfor dette ble et tema?


CR: Forklaring 1: Sex er viktig. Noen klager at over at det er mye prat om sex, men uten sex hadde menneskeheten opphørt å eksistere. Poesi har alltid handlet om sex. Den geniale litteraturforskeren Northrop Frya har skrevet i et essay om “The Survival of Eros in Poetry” at “A poet who attempts poetry without experiencing the power of Eros is conventionally assumed to be a rather poor creature."

Forklaring 2: Jeg anmeldte en oversettelse av John Donne for Morgenbladet for en god tid tilbake og ble inspirert av forholdet mellom refleksjon og eksplisitte referanser til sex. Jeg tenkte: hvorfor skriver ingen i denne tradisjonen i dag? Jeg bestemte meg for å prøve selv. Det betyr ikke at jeg ønsker å bli målt opp mot Donne, som har skrevet noe av den vakreste poesien som finnes. Jeg prøvde å skrive dikt på meter og med rim tilpasset vår samtid. Det ble selvsagt noe helt annet enn det Donne drev med. De som fikk se diktene likte dem. Plutselig forsto jeg at jeg kunne utgi en bok som det ikke finnes maken til i norsk litteratur - kanskje ikke i skandinavisk litteratur.

Lasso: Diktene er skrevet på rim. Kan du si noe om hvorfor du har valgt et slikt grep? Hvordan er prosessen bak å finne rimord? Hvilke andre formvalg har du gjort? Rytmen virker ganske fri?

CR: Rim er morsomt. Og så tar tanken innimellom uforutsette vendinger fordi man må finne bestemte ord

Ikke les dette/Les dette

Det er med en stor grad av ambivalens at jeg skriver og publiserer dette blogginnlegget:

Sannsynligvis er du, kjære leser, havnet her fordi du forsøker å flykte. Vi logger oss ofte inn på internett av grunner vi ikke helt forstår; for å få tilfredstilt behov vi ikke klarer å kontrollere eller for å slippe å gjøre det vi 'egentlig skulle gjøre'. Vi klikker oss rundt i en monoton rus, med en svak bevissthet av at livet foregår et annet sted. Det finnes unntak, men ikke så rent sjelden - har jeg inntrykk av - fungerer internett som et sort hull og denne bloggposten blir dermed enda ett bidrag til det enorme maskineriet som stjeler verdifull tid fra livet ditt - malstrømmen av informasjon som hver dag vokser seg større og større.

Man kunne kanskje konkludere allerede her og si: Ikke les dette. Gjør noe annet. Ring Bestefar. Skriv på romanen/manuskriptet/diktsamlingen din. Gjør hva som helst, bare logg deg ut. Men så enkelt er det selvfølgelig ikke. For en litteraturinteressert person er internett på mange måter det nærmeste man kommer himmelen. La oss ta noen eksempler:

Skriv til oss!

(Illustrasjon hentet fra http://chronotext.org/)

Nå nærmer det seg deadline for innsending av bidrag til Lasso #2 i 2012 med tema: TRO. 

E-post-adressen vår er litteraturtidsskriftet.lasso@gmail.com, og teksten din kan være alt fra like kort som adressen vår (haha!), til fem sider lang - alt blir vurdert og gitt tilbakemelding på - og kanskje kan du få teksten din på trykk? 

Fristen for innsending av tekst er 2. mai. Vi mener ikke at du ikke skal ta deg fri den 1., men der du sløver i parker, på kafeer, i middager, eller på smarttelefonen din dukker det kanskje opp en idé? Noe du ønsker å prøve ut, få tilbakemeldinger på? 

SLÅ DEG LØS (før vi gjør det!). 

Prosopopeia om romantikken

Innlegget er en oppfølging av debatten som ble påbegynt under forrige tråd.

Til tross for romantiske teksters kompleksitet, møysommelige konstruksjon, lærdhet og mangfold, er det underlig hvordan debatten hva romantikken angår stadig befinner seg i tomrommet mellom dikotomien virkelighet og virkelighetsfjern. Jeg stusser for det første over bruken av ordet romantisk og hvordan epoken forstås i dag. For det andre undrer jeg meg over ordet virkelighet, hva betyr det? og hvorfor oppfattes, som her i denne debatten, virkelighet som et mer positivt ladet ord enn virkelighetsfjernt?

Prosopopeia ga nylig ut et dobbeltnummer om romantikken hvor vi nettopp forsøker å oppklare noen av misforståelsene rundt betegnelsen romantikk. Henning Hagerup innleder tidsskriftet med et grundig essay, Mellom Tu Fu og Wordsworth, som avsluttes med spørsmålet: ”Er det ikke på høy norsk tid å fjerne parantesen rundt romantikken?” Ja, mener vi, og dens kompleksitet tilnærmes så i nummerets varierte tekstbidrag, se under.

Ifølge Henning Hagerup (og til dels Lovejoy) inkluderer romantiske tekster 

både enkel naturlengsel og sofistikert idealisme, både enhetsdyrkelse og tiljubling av pluralitet, både fremtidshåp og dragning mot det forgangne, kristen fromhet, metafysisk spekulasjon og religiøs skepsis, politisk konservatisme og politisk radikalisme, jublende optimisme og dyp pessimisme” – pluss, som Hagerup skriver, ”flere nyanserende mellomposisjoner.

For romantikerne er tanken at litteraturen er et verdensanliggende, i betydning et felleseie som ikke

Det romantiske eller den romantiske

Følgende innlegg mottok Lasso 30. januar 2012. I forbindelse med debatten om romantikken satt i gang av Prosopopeia, legger ut deler av den påfølgende debatten vi har hatt på mail.

Det romantiske eller den romantiske

«The word «romantic» has come to mean so many different things that, by itself, it means nothing.

It has ceased to be perform the function of a verbal sign»                                     

                                                                                              Arthur Lovejoy, 1924

Hedda Lingaas Fossum har i forrige utgave av Lasso skrevet en høyst leseverdig tolkning av Audens` Horae Canonicae, forøvrig en dikter undertegnede har minimal kjennskap til. Likefullt satte Fossums tekst igang svingninger i mitt indre, jeg nå kjenner et behov for å uttrykke. Det dreier seg om det jeg opplever som generelle tendenser innenfor litteraturvitenskapen.

Mer spesifikt dreier det seg om begrepet romantiker, eller den romantiske dikteren. Og om den nødvendige utvelgelse av et offer, bevisst eller ubevisst, når fremskritt skal fremvises, overfor en selv og andre. Som jo Fossum selv tematiserer i sin tekst om Auden.

I min opplevelse av litteraturstudiene er det nemlig den romantiske dikteren som oftest må bære denne offerrollen. Han eller hun tillates ikke å være i sin egen rett, i sitt uendelig mangfold, i sitt livs kamp, for å knytte an mot et aktuelt verk av i dag. Og, slik jeg ser det, er dette også en gjeldende tendens i Fossums tekst, hvor romantiker mer brukes som projeksjonsobjekt for dikterposisjoner Auden i hennes behandling «fritas» fra; hva betyr det foreksempel at Auden «kanskje [har] vært agitator i avgjørende øyeblikk, men aldri romantiker» (min utheving)?

Videre sier hun blant annet at Auden mener at «Poetry makes nothing happen» og at Auden avviste og foraktet Shelley`s tro på poeter som «verdens usynlige lovgivere». Jeg skal i denne sammenheng ikke gå inn på «den intensjonelle feilslutning» som potensielt ligger i dette utsagnet, men snarere påpeke at sitatet er hentet fra Shelley`s « A Defense for poetry» hvor ordene avslutter en lang utgreining om hva poesien