23. jan. 2013

Fra «Første surrealistiske manifest» **

«Er det ikke … slik at når tanken har mulighet for å gå seg vill, så har den også muligheten til å støte på det gode?»

«Jeg fortrekker at man tier når man ikke lenger føler»

«Om en klase bær ikke har to bær som er like, hva er da vitsen med å beskrive den ene ved hjelp av den andre, ved hjelp av alle de andre?»

«Jeg tror enhver handling har i seg sin egen berettigelse, i det minste for den som har vært i stand til å begå den, at den i seg selv har en utstråling som den minste forklarende kommentar bare kan svekke.»

«Det har alltid forundret meg at man vanligvis tillegger begivenhetene i det våkne liv så uendelig mye mer vekt og betydning enn det som skjer i søvnen»

«Kan ikke også drømmen brukes til å løse livets fundamentale spørsmål?»

«La deg føres med, opplevelsene tåler ikke utsettes. Du er uten navn. Alle ting har fått en uvurderlig enkelhet»

«Jeg tror på den fremtidige forening av … drømmen og virkeligheten …, i en slags absolutt virkelighet, en surrealitet …»

«Det fortelles at Saint-Pol-Roux hver dag når han skulle legge seg, lot henge et skilt på døren til sin gård i Camaret, hvor det sto: POETEN ARBEIDER»

«Ennå fins det eventyr å skrive for de voksne, eventyr som nesten er barndomsblå»

«Mennesket spår og mennesket rår. Det er opp til det selv å bli herre over hele seg, det vil si å sørge for at alle lyster og begjær som for hver dag vokser seg sterkere og farligere, forblir i sin anarkistiske tilstand.»

«Det var om å å gjøre å finne tilbake til dikterfantasiens kilder, og hva mere er, å holde seg der. Jeg vil ikke påstå at jeg har lykkes. Det er dristig å ville installere seg i disse fjerne trakter, og enda dristigere å ville føre noen annen dit. Enda er man aldri helt sikker på å være der.»

«Fordi jeg på den tiden var svært opptatt av Freud og kjent med hans analysemetoder som jeg i noen grad hadde anvendt på pasienter under krigen, bestemte jeg meg til å få frem hos meg selv det jeg ville oppnå av dem, det vil si en så rask talestrøm som mulig som unndrar seg den talendes kontroll og kritiske vurdering, og som følgelig ikke hemmes av noen forbehold, men som artikulerter så nøyaktig som mulig selve tanken

«SURREALISME, subst. m. Ren psykisk automatisme som middel til å uttrykke muntlig eller skriftlig eller på en hvilken som helst annen måte tankens egentlige virkemåte. Tankens diktat, unndratt enhver fornuftskontroll og enhver estetisk eller moralsk beskjeftigelse.»

«ENCYKL. Filos. Surrealismen baserer seg på troen på visse, lite påaktede assosiasjonsformers høyere virkelighet, på drømmens absolutte makt og på tankens fordomsfrie spill. Den tenderer mot å nedbryte definitivt alle andre psykiske mekanismer og erstatte disse i løsningen av livets fundamentale spørsmål»
 
«Den poetiske surrealisme som denne studie er viet til, har hittil lagt vekt på å gjennopprette dialogen i dens absolutte sannhet ved å befri de to samtalende fra høflige forpliktelser. Hver av dem fortsetter ganske enkelt sin enetale, uten å ville ha noen slags dialektisk glede av det og uten det aller minste forsøk på å imponere motparten»

«Surrealismen tillater ikke sine tilhengere å forlate den når den passer. Alt tyder på at den virker på psyken på samme måte som et rusmiddel: Den skaper en tilstand av behov og kan drive mennesket til fryktelige opprør»

«Den er den vakreste av alle netter, lynenes natt, i forhold til den er dagen natt»

[lagt inn av: OJH]
—————————————————————————————————
* Sitatene er hentet fra boka «Surrealisme- En antologi», s 95- 118, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1980, red. av Kjartan Fløgstad, Karin Gundersen, Kjell Heggelund, Sissel Lie
** Oversatt av: Solveig Schult Ulriksen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar